Fremveksten av ISO ledelsessystemstandarder

ISO – Den internasjonale organisasjonen for utvikling av standarder, er kanskje mest kjent for at de siden 80-tallet har utviklet ledelsessystemstandarder (ISO MSS – Management System Standards). I 1987 kom den aller første ledelsessystemstandarden, ISO 9001 med fokus på kvalitetsledelse. Nesten ti år senere i 1996 kom den neste standarden – ISO 14001 med fokus på miljøledelse. Denne standarden hadde en annen oppbygging og struktur og oppbygging enn ISO 9001, men begge ble akseptert og tatt i bruk verden over.

Fokus på IT-sikkerhet

Vår årsskiftet fra 1999 til 2000 var det mye oppmerksomhet på datasikkerhet og overgangen til et nytt tusen-år, og naturlig nok ble det også startet en del nye standardiseringsarbeider med fokus på sikkerhet i ISO og i 2004 kom den første standarden med fokus på IT-tjenester – ISO 20001, i 2005 kom den første standarden for IT-sikkerhet – ISO 27001, samme år kom også standarden for mattrygghet ISO 22000, i 2007 kom standarden for forsyningstjenesten ISO 28001, og i 2009 kom den første standarden for risikostyring som mange har tatt i bruk – ISO 31000.

Tiåret etter kommer det en rekke ledelsessystemstandarder som har større fokus på samfunn og ulike fagområder innen ledelse og god virksomhetsstyring, eksempelvis ISO 26000 samfunnsansvar som kom i 2010, standarden fro energiledelse – ISO 50001 kom i 2011, standarden for samfunnssikkerhet – ISO 22301 kom i 2012, standarden for trafikksikkerhet – ISO 39001 kom i 2012 sammen med den første standarden for prosjektledelse, ISO 21500, standardene for asset management – ISO 55001 og kvalitetsstandarden for kommuner ISO 18091 kom begge i 2014.

Ny struktur for ledelsesystemstandarder – HS

I 2015 kom ISO 9001 og ISO 14001 i en helt ny struktur, med felles tekst og begge sortert i 10 like kapitler. I forkant av denne utgivelsen hadde ISO nå jobbet med å standardisere termer og struktur for god virksomhetsstyring. Ulike fagområder for god ledelse ble identifisert i egne standarder, eksempelvis var det foreslått et eget kapittel for innovasjon i revisjonen av ISO 9001, men ettersom hovedfokuset til ISO 9001 er styring av kundekvalitet, ble innovasjon identifisert som et eget fagområde som hadde behov for en egen ledelsessystemstandard. Med en felles struktur (HS-Highlevel Structure) på 10 kapitler startet nå en ny endring i ISO ledelsessystemstrandarder.

Enklere implementering – for helhetlig virksomhetsstyring

I tiden etter 2015 ble det langt enklere å implementere ISO standarder, og ikke minst kunne bygge på med flere fagområder for god virksomhetsstyring. Det ble også enklere å gjennomføre ledelsens gjennomgåelse av eget ledelsessystem, ettersom alle krav til godt lederskap var å finne i kapittel 5 i hvilken som helst ledelsessystemstandard enten man ville satse på god kundekvalitet, samfunnssikkerhet, it-sikkerhet, miljøledelse osv. I de påfølgende årene ble det igangsatt revisjoner etter den nye strukturen (HS) for etablerte ledelsessystemstandarder, og nye prosjekter som kom igang fulgte opp med utvikling av nye ledelsessystemstandarder – etter samme struktur med 10 kapitler og felles tekster. Nå kom de på løpende bånd med standarder for sikkerhetstjenester (ISO 18788), bærekraftige byer (ISO 37101), antikorrupsjon (ISO 37001), bærekraftige innkjøp (ISO 20400), arbeidsmiljø (ISO 45001), fasilitetsstyring (ISO 41001) og etterhvert innovasjonsledelse (ISO 56001). Totalt er det nå over 60 ISO MSS – ledelsessystemstandarder som har et felles rammeverk for kontinuerlig forbedring, og langt flere veiledende. ISOs ledelsessystemområde dekker nå flere tusen standarder, og lik legoklosser kan nå alle virksomheter komponere sitt eget ledelsessystem/kvalitetssystem – med krav til virksomheten fra et utall ledelsesstandarder tilpasset den enkelte virksomhet.

Fordeler med ISO modellen

Det er en rekke fordeler for offentlig og private virksomheter, store som små – å ta i bruk ISO ledelsessystemstandarder (MSS). Noen av fordelene er:

• kontinuerlig forbedring og internkontroll
• organisasjonskultur og erfaringslæring
• engasjement hos ledere
• effektiv ressursbruk
• risikostyring
• kundetilfredshet
• medarbeidertilfredshet
• kompetansestyring